Sofienberggata 13 A-E – Handelsskolekvartalet.

Sofienberggata 13 A-E er et sameie med sentral beliggenhet på Grünerløkka mellom Toftes gate og Thorvald Meyers gate. Siden er under arbeid.

Grunnleggende informasjon.
Sofienberggata 13 A-E er et sameie med sentral beliggenhet på Grünerløkka mellom Toftes gate og Thorvald Meyers gate.

Vi har 60 boenheter, et næringslokale og en privat garasje med plass til 40 biler samt opplegg for el-bil lading.

Bygningen var en del av Oslo byfornyelse på Grünerløkka som ble bygget i 1984. 

Dokumenter.
2024.02.05 Ekstraordinært årsmøte – protokoll – referat.

Forretningsfører

Grünerløkka – Historisk tilbakeblikk frem til byfornyelsen på 1980-tallet.

Materialet er hentet fra prospektet som ble laget til salget av leilighetene i Handelsskolekvartalet. Byggherre var Oslo byfornyelse AS – et kommunalt aksjeselskap. Salget ble utført av Kreditkassens eiendomsavdeling. Her kommer et historisk tilbakeblikk.

Søndre Grünerløkka «Grünerløkka har sitt navn etter Fredrik Grüner som kjøpte Nedre Foss og Kongens mølle fra kronen i 1672. Den nåværende leiegårdsbebyggelse skjøt opp i 1850/1890-årene som boligområdet for fabrikkarbeiderne. De første utpareselleringer startet på Søndre Grünerløkka allerede i 1856. Utbyggingen foregikk her i tre før byutvidelsen og innføringen av murtvang ble gjort gjeldene i 1858.»

Midtre Grünerløkka. Midtre Grünerløkka ble bygget i 1870-årene som leiegårdsbebyggelse i mur. Det er en enkel bebyggelse i 3 etasjer uten særlig fasadedekorering. Nordre Grünerløkka har en noe annen karakter. Her er leiegårdsbeyggelsen i 4 etasjer, utnyttelsen høyere og fasadedekoreringen rikere.

Bilde fra Nedre Grerløkka slik det fremstår i dag.

Industrien langs Akerselva. Industrien langs Akerselva hører til den første moderne industriperiode i Norge. Industrien ble bygget ut i en høykonjunkurperiode fra 1848 til ca. 1985 og kjennetegnes ved at elva ved hjelp av hjul og turbiner ble nyttet som drivkraft. Nedre Foss mølle hører til den eldste industrien en kjenner til i landet. Senere kom Seilduksfabrikken, Hjula Veveri, Schous Bryggeri og flere. Planen for Grünerløkka ble opprinnelig utarbeidet av statskonduktør Georg A. Bull. Utformingen fulgte et strengt rutenettmønster. Innenfor rutene (kvartalene) ble det stykket ut byggetomter. Disse ble etterhvert solgt og bygget ut. Bygningsloven fra 1827 ga forskriftene for hvor store gårdsrommene skulle være og at husene ikke skulle være høyere enn gatebredden. Bestemmelsene ble tøyet langt og med tett utnytting av bakgårdene i tillegg til hus ut mot gata. Kirker, skoler, parker og brannstasjon kom først inn etter en oppmyking av «sjakkbrett»-planen, og Grünerløkka ble etter hvert en velorganisert leiegårdsby. I 1899 var Grünerløkka ferdig utbygget. Det har senere vært utarbeidet flere planer for sanering av Grünerløkka som ikke er blitt gjennomført.

Byfornyelsen. Grünerløkka er i dag et av 18 byfornyelsesområder, og er den bydel hvor byfornyelsen har kommet lengst. Mange gårder er blitt rehabilitert, mens de aller dårligste er revet for å erstattes med nye boligbygg tilpasset det gamle miljøet. I det indre av kvartalene er det revet endel for å muliggjøre grønne utearealer og lekeplasser. Byggeaktiviteten er for tiden stor, spesielt på Søndre Grünerløkka.

2022.05.24 Uteområdet – oppgradering av den nedre delen.

Som kjent så har Kulturetaten i Oslo kommune brukt nedre del av uteområdet som anleggsrigg de siste årene. Dette arbeidet er nå på det nærmeste ferdig. Vi er nå i ferd med å ruste opp resten.

Ny beplantning på det nedre feltet. Det er fortatt noe ny belantning på det nedre feltet ved de fastmonterte benkene. Planene er at det skal komme mer når økonomien tillater det.



Nye utemøbler – nedre felt. Det er planlagt å kjøpe inn nye utemøbler som skal plasseres på det nedre feltet. Disse vil bli plassert mot bodrekken mot Thm. Meyersgate 60. Det vil også bli skaffet nye utelamper. Dette vil gjøre denne delen av lekeområdet til et hyggeligere sted å være.